Vel, det er nok tvilsomt. Men man skal aldri si aldri. I alle fall dersom man gjør det med stil, og spyr med et smil.
Arkiv for april, 2008
Kan man spy på golvet på en fest, og likevel bli akseptert?
Har sett islandsk film i dag, “101 Reykjavik”…
I dag har vik blant annet tilbrakt 1 time og 32 minutter med å se en islandsk film på DVD. Vi har gjort andre ting også. Så som å gå på jobb, for eksempel. Det var der vi fikk låne filmen. Av en kollega. Og siden det ikke er så lenge siden vi hadde gleden av å besøke nettopp Island, for øvrig en meget interessant tur, så tenkte vi at en islandsk spillefilm kunne passe godt. Passende tidtrøyte for en gressenkemann sånn på ettermiddagen dagen før 1. mai.
"101 Reykjavik", visstnok ment å være en slags komedie. Problemet var bare at den fikk samtlige på Island, eller i alle fall i Reykjavik, til å framstå som komplette idioter. En gjeng med komplette "losers". "-30 grader, fem timers dagslys, hva annet kan man finne på enn drike seg dritings?" En ung manns seksuelle følelser går amok når han oppdager at han har hatt sex med morens lesbiske elskerinne, og at hun antakelig er blitt gravid. Antihelten Hlynur bor fortsatt hjemme hos mamma, i et trangt hus og med badekar på kjøkkenet (!), med sosialstøtte som eneste inntekt. Sexlivet hans er innviklet og forvirrende, ikke minst for ham selv. Ikke gidder de å jobbe, og drikke og feste er stort sett det eneste de gjør. "Komikk forenes med opprivende ømhet i en varm og vittig film". Vel, kanskje det.
Vi vet ikke helt om vi likte denne filmen, men vi hadde da i det minste glede av en viss gjenkjennelseseffekt, med flotte bilder fra Reykjvik med tilliggende herligheter. Men vi skal ikke være for harde. Vi lo faktisk opptil flere ganger. Litt. Noen andre som har sett den?
Det er ikke utstyret som er avgj
Vi deler disse gullkornene med dere, tatt fra et radiointervju mellom en australsk general og en kvinnelig intervjuer. Fantastisk punchline til slutt…
FEMALE INTERVIEWER:
So, General Cosgrove, what things are you going to teach these young boys when they visit your base?
GENERAL COSGROVE:
We’re going to teach them climbing, canoeing, archery and shooting.FEMALE INTERVIEWER:
Shooting! That’s a bit irresponsible, isn’t it?
GENERAL COSGROVE:
I don’t see why, they’ll be properly supervised on the rifle range.
FEMALE INTERVIEWER:
Don’t you admit that this is a terribly dangerous activity to be teaching children?
GENERAL COSGROVE:
I don’t see how. We will be teaching them proper rifle discipline before they even touch a firearm.FEMALE INTERVIEWER:
But you’re equipping them to become violent killers.
GENERAL COSGROVE:
Well, Ma’am, you’re equipped to be a prostitute, but you’re not one, are you?
The radio went silent and the interview ended.
Tåke i skoddeheimen
Tåka sig i skoddeheimen
Og det er kaldt og vått
og vinden klaskar meg i andletet
ufsa gjeng i sotteseng!
God natt!
Er pinsevenner bare venner i pinsen?
Det var mangt vi kunne lure på før i tiden, da vi var barn eller deromkring. Ta nå for eksempel dette med pinsevenner. Vi kunne ikke for vårt bare liv forstå dette, var disse menneskene bare venner i pinsen? Var det bare i pinsen at de kunne opptre med en noenlunde vennligsinnet innstilling til sine medmennesker? Og ellers om året opptre som komplette rasshøl? Tanken var besnærende. Tenk dere en situasjon der strøkets pinsevenne gjennom det meste av året nærmest konstant lå i de mest avsindige nabokranglernabokrangler, sperret adkomstveier med kampesteiner og kastet alskens boss over gjerdet til naboene, for så plutselig i pinsen å opptre med en nærmest rævslikkende vennlighet, invitere samtlige til grandiose middagsselskaper der det ikke ble spart på noe, etc. etc.? Det hadde vært noe, det! Og når pinsen var vel overstått, var det tilbake til ordinære rutiner, med krangling, rettstvister og advokater.
Vi hadde også tanker om hvordan familielivet var i en slik pinsevennfamilie. Selvfølgelig variasjoner over lutter krangling og ståk, der ektefellene kanskje til og med gikk så langt som til å tappe ut alt varmtvannet dersom den ene ektefellen fant ut at den andre hadde planer om en snarlig, badekarmessig renselse? Vi hadde nemlig hørt om et eldre ektepar i egnen som vitterlig gjorde dette, helt sant, og de var sikkert pinsevenner. Middagsmaten var det nok sikkert også så som så med, idet man i familien tvang hverandre til å spise de mest motbydelige matretter av typen stekt sild og halvkokte poteter, eller fiskepudding med ekle fiskebein i. Og var det noe godteri om lørdagen, så var det sjokolade med avføringsmiddel, av typen Ex-Lax. For spesielt interesserte kan vi opplyse om at produktet er å erholde hos engelske Chemists den dag dag. Men i pinsen var det andre boller, da var det ikke måte på hvor snille og kosete man skulle være med hverandre. Men altså bare i pinsen!
Siden fant vi jo ut at det ikke forholder seg slik. Men man kan jo aldri vite. Og snart er det pinse.
Ny boksensasjon: “365 måter å holde et kosteskaft”!
HÆ HÆ HÆ HÆ HÆ! Jammen blei dere lurt, ja!
Siskan har lagt ned bloggen sin
Siskan har lagt ned bloggen sin, og trukket seg tilbake fra bloggosfæren. Ikke bra. Vi, som er en person med rimelig godt humør, god oppdragelse, høy moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet, reagerer på dette. Bloggen og brilleglassene hennes vil bli savnet.
Legg ned hele driten!
I aviser og andre media har vi blitt gjort grundig kjent med de dårlige økonomiske tilstandene her i landet. Vi har jo snart ikke råd til noen ting. Det er for eksempel varslet store innskrenkninger i Forsvaret. Fellesoperativt hovedkvarter på Jåttå, Stavanger, skal legges ned og flyttes til Bodø. Ellers skal tydeligvis hele Sør-Norge ribbes for militær tilstedeværelse. Og ideen er jo egentlig kjempegod, den. Hvorfor ikke like godt legge ned hele Forsvaret? Legg ned hele driten, og send forsvarssjefen ut i tidligpensjon. Masse penger å spare! Folk rundt om kring i verden er jo blitt så snille nu for tiden, og et trussel mot snille, lille Norge er helt klart fullstendig utenkelig.
Men vi trenger ikke å stoppe der. Hva, lite ressurser til politiet? Mannskapsmangel? Folk som voldtas, eller utsettes for blind vold og annen hverdagskriminalitet? Ikke noe problem. Legg ned, så får folk klare seg som best de kan, være sin egen lykkes smed. For når det ikke lenger er noe politi, er det heller ingen vits i å stå i kø for å anmelde noe som helst. Ikke kan vi klage over noe som ikke finnes, heller. Og penger spart er penger tjent, penger som staten kan salte ned i utlandet.
Ventelister i helsevesenet? Sykehuskrise? Ikke driv med dette smålåtne dillet med å legge ned enkelte avdelinger. Legg ned hele driten! For når det ikke er noe helsevesen, så forsvinner også problemet med køer og ventelister. Folk får leve sunnere, trimme og spise helsebringende føde. De har løpt altfor ofte til lege og spesialist allerede. Og penger kan spares i søkk og kav.
Problemer i kollektivtransporten? Busser og tog som ikke kommer? Sild i tønne? Få det vekk, legg ned! Ingen kollektivtransport, ingen køer eller klager. Folk får begynne å gå. Folk trimmer for lite uansett. Og i vår internettverden trenger man vel ikke alltid å dra inn til byen for å jobbe? Folk reiser alt for mye uansett. Hvorfor kan de ikke holde seg hjemme?
Og slik kan en fortsette. Folk er i bunn og grunn noe sabla heft. Kostnader på to bein, som attpåtil påberoper seg frekkhetens nådegave til å klage over tingenes tilstand. Hadde det ikke vært folk, hadde kunne landet spart riktig så mye penger. Nei, legg ned hele landet! Så sparer vi alt!
Russetid og russeknuter. En liten erindring fra de gode tider.
Det er russetid, og russen driver med sine tåpelige, småting for å oppnå russeknuter og anseelse i miljøet. De fleste av disse greiene rompenakendrikkepule, og dertil offentlig, men vi vil berette om noe vi i sin tid fant ustryrtelig morsomt, og som den dag i dag kan få oss til å trekke en aldri så liten smule på smilebåndet. Kanskje til og med et halvt brød.
Dette var i den tiden da nakenløping, såkalt "streaking", var en nyskapende og til dels sjokkerende greie. Opplegget var som følger: En person skulle løpe netto, bortsett fra gode løpesko, fra en av byens sentrumsgater, via et rimelig folkerikt gågate- og shoppingområde og ned til kaien, der han skulle bli plukket opp av en ventende bil. Løperen ble sluppet ut, og la i vei med løpesko og dinglende bjeller. Dette gikk greit. Men da han kom ned til kaien, var det ikke noen bil som ventet der…..
De hadde selvsagt gjemt seg, og observerte den uheldige nettoløperens sjokkerte reaksjon. Han valgte å fortsette å jogge rundt på kaimorådet, til kompisene endelig dukket opp med "redningsbilen". Etter ca. 10-12 minutter…
Dag Eigil har en bad hair-day
Akk ja, så står vi i dusjen, og vi heller i
shampoo med riktig ph-verdi
men vi tror ikke helt at det hjelper




