
Det er snart midnatt, og vi vil med dette bare få utbringe en skikkelig SKÅL! til alle dere fantastiske mennesker der ute i bloggosfæren. Utbrakt, til orientering, i gresk Metaxa. 5-stjerners, naturligvis. Ha en herlig helg, alle sammen, og hopp med måte!
Arkiv for oktober, 2008
Dag Eigil: Til alle dere fantastiske mennesker der ute…SKÅL!
Dag Eigil: Vi hopper litt fram og tilbake på kjøkkengulvet i sympati for hopplandslaget, og lurer på om vi får tomler.

Her i det lune redet har vi litt god tid i dag, så vi setter den ene foten frem. Så vi hopper litt sånn opp og ned og fram og tilbake på kjøkkengulvet, i kombinert trim og sympati for hopplandslaget, Sporten, Kongen og Fedrelandet, mens vi frimodig synger, "Å, hei og hopp og tjo og hei og fire kvister pisker meg"….på…..uff, vi må ikke bli for vovet, heller. Vi er jo en respektabel herre! vi hopper dog i trygge omgivelser, og helt uten sne så langt øyet kan se. Og det er kanskje like bra. Vi liker ikke sne, da den gjerne må måkes. Dessuten bidrar sneen til glatthet og dårlig framkommelighet på veiene. Sneen har dessuten en farlig fetter, den forferdelige isen. Da kan det jo lett ende med både knall og fall, og vi, med våre mange kilo, faller gjerne tungt. Tomler er jo ikke av veien.
Dag Eigil: Da vi møtte Apen i elektrolysekjelleren
Vi var ung, lovende og ikke så lite grønn ferievikar på det der store aluminiumsverket der ute på øya, og ble satt i skikkelig skittent, svett arbeid med tunge tak som røynet bak, sammen med en usalig blanding av drevne og barkede og bannende arbeidsfolk og andre ferievikarer. Det var sommer, støvete og varmt som bare pokker, og vi skulle heise noen såkalte anodebolter, svære beist på over 200 kilo, ned gjennom et dertil avsatt hull i gulvet, til i et lite verksted i elektrolysekjelleren. Der nede ble tuppen saget av ad maskinell vei, og ny tupp påsveist.
Etter endt nedheisings-seanse ble vi, sammen med en annen grønnskolling, kommandert ned en trapp til nevnte verksted. “Ja, og så må dere spørre etter sjefen for bolteverkstedet, han de kaller Apen, eller Monkey Man!” “Hva? Apen? Really…?” “Ja, det er riktig. Det går helt greit. Helt vanlig. Han foretrekker faktisk å bli kalt det!” Forsikringene fra de faste arbeiderne var tilsynelatende helhjertet. Så ned i elektrolysekjelleren gikk vi. Der nede ble vi, etter en stunds virring omkring, var en mannsperson med et påfallende, ape-aktig utseende. Lange armer, lutende kroppsholdning, masse hår som strittet ut av skjortebrystet, bustete øyenbryn og lav panne. Alt dette, akkompagnert av en dyp, gryntende stemme. Ingen tvil, dette måtte være “vår mann”. Så vi spurte, høyt, tydelig og med påtatt munterhet i stemmen: “Hallo, er det deg de kaller for Apen?” Stillhet, noe trykket stemning. “Ja”, sa den andre grønnskollingen, “eller Monkey Man?”
Stillheten ble plutselig brutt av et sabla apebrøl. “Ka i Heeelvete e det dokke tillate dokke! Eg ska faenmeg gje dokke apeshow, eg!” The Monkey Man ble postkasserød i fjeset, det var nesten slik at vi mistenkte ham for å kunne få et apoplektisk anfall. Og så satte han etter oss, mens han i farten grep fatt i noen pinner og noe bøss, og kylte det etter oss. Han traff, også. Den rasende Apen forfulgte oss opp trappen. Der oppe stod de andre arbeiderne og skoggerlo, mens vi gjemte oss bak de arbeidskledte ryggene deres. Apen var skikkelig forbanna, men de greide å roe ham ned. De hadde fått full uttelling!
Dag Eigil: Kort om trekanter og sirkler
Det er bedre med en god trekant
enn med en ond sirkel
Dag Eigil: Litt humoristisk sjekketriks på ekta stavangersk..?
Han: Hei, du, ska me to gå hjem te meg ein tur, å pula å spisa pizza Grandiosa?
Hun: Nei, fy!
Han: Ka, lige du ikkje Grandiosa…?
Dag Eigil: Man skal ikke tirre kiltkledde skotter!
Vi erindrer en gang vi var i Skottland, nærmere bestemt i Aberdeen. Jobbseminar, selvfølgelig, på et fint hotell. Det var også et skikkelig svært, skotsk bryllup der en kveld, med sekkepiper og fulle skotter iført ulastelige kilter. Så ble det nå slik at vi måtte ta en nødvendig tur ut på "the men’s room, noe også kollega plutselig måtte. Inne på toalettet var det en hel rekke med kiltkledde skotter, i ulike stadier av urineringsprosessen, som løftet på stakken og famlet etter….vel. Hvorpå vår hyggelige kollega fra Kvinesdal utbryter, høyt: "Hey, girls! Are you looking for your dicks?"
Reaksjonen var umiddelbar, og urovekkende. Vi løp ut, med uforrettet sak, og tok heisen opp til vår etasje i siste sekund. Og husk for all del, folkens, at under kilten dingler pilten!
Dag Eigil: Lat svenske
För jag går och skiter i min fritid, för spränger jag min tarm!
Dag Eigil: Mer om tvillinger
Vi har tidligere en gang vært inne på dette med at tvillinger gjerne har et spesielt nært forhold til hverandre. Det mest ekstreme tilfellet måtte i så fall være det tvillingbrødreparet som opplevde at når den ene tok seg en dusj, ble den andre plutelig også ren. Og det selv om den ene var svett og skitten, og oppholdt seg i Australia.
Men hva som eventuelt skjedde for den ene når den andre av dem hadde seg et nummer, kan man jo bare spekulere om. Men det er jo ikke sikkert at historien er helt sann. På den annen side er Herrens veier uransakelige. Tror vi. Ha en fortsatt fin dag, dusj med måte, og pass dere for Dodraugen!
Dag Eigil: Oppklaring av en utbredt misforståelse
Det kan umulig være tilfelle når det av og til hevdes at folk spiser med fingrene. Folk spiser uten unntak med munnen!




