Vi er forbauset i dag, forbauset grensende til det sjokkerte.  Men det er ikke til å komme forbi:  Enkelte pedagoger har i sannhet et rart forhold til penger!  Grunnen til denne vår spesielle sinnstilstand?  Joda, det har sin bakgrunn i følgende:

Her i dag kom vi, stille og fredelig, inn i klasse XXXX, og innledet vår pedagogiske høytidsstund på vanlig vis.  Men etter noen minutters forelesning, ble vi plutselig var en liten blå lapp som var oppslått på klasserommets korktavle, en lapp med brente kanter, og tallet 20 påtrykt.  Da papirlappen hadde en foruroligende, men dog velkjent blåfarge, styrte vi våre skritt nærmere fenomenet, til elevenes fliring og latter.  Og ganske så riktig, det var de sørgelige rester etter en neste oppbrent 200-kronersseddel som hang der i all sin stakkarslighet.  Vi kastet et blikk ut mot salen, og disiplene var mer enn villige til å forklare det hele.  I sannhet en heftig historie, så vi må be dere om å stålsette dere før dere leser videre.

En lærerkollega, en hyggelig og utadvendt bergenser, hadde for noen dager siden kommet inn til nevnte klasse, for å undervise i økonomi og ledelse.  Underveis i timen hadde elevene begynt å miste litt av interessen, som var et eller annet med økonomi og etikk.  Dermed hadde læreren dratt opp ikke mindre enn to 200-lapper, fisket fram en lighter, og satt fyr på sedlene.  En etter en ble pengene fortært av flammene for elevenes måpende blikk, så nær som en liten bit, som ble hengt opp på korktavlen.  Og så gikk han videre med å spørre om det var uetisk å brenne pengene, framfor i stedet for eksempel å gi dem til et godt formål!  Og for ham gjorde det ikke noe, for han hadde penger nok.  Senere gjentok han suksessen i en annen klasse, da med kun en 200-lapp. 

Merkelig forhold til penger?  Unektelig.  Men han maktet da i det minste å fange interessen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende