Raketter med styrepinne har vi i grunnen litt sans for. Men nå er de forbudt. Vi herrer får klare oss med våre egne styrepinner. De er fortsatt tillatt. Så lenge det varer…

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er uvegerlig blitt Nyttårsaften, og overtegnede, middelaldrende gentleman, for tiden fortsatt ute på øya, gjør seg klar til å kjøre ut på en siste, liten handlerunde.  Første stopp: Teltet utenfor Mega, der de selger fyrverkeri.  Salget later til å gå strykende, på tross at at det ikke lenger er fyrverkeri med raketter å få kjøpt, kun bakkefyrfiseri.  Da slipper vi heller en brakfis eller to.  Det er fortsatt gratis og tillatt, i alle fall enn så lenge.  Utrolig hva de iditotene gidder å betale gode penger for, og det til og med i en krisetid.  Vi lar vårt observante blikk gli over utvalget, og ikke minst prisene.  995 kroner her.  1500 der, og da er prisen allerede redusert.  Aner vi en lett oppgitt holdning blant selgerne når salgstiden går mot slutten?  Vår tur.  Vi blotter tennene i et kaldflir, og sier "nei takk, ikke aktuelt!"  Hvorpå vi skrider verdig bort fra boden.  En herlig følelse.  Fyrverkeri er en uaktuell investering.  En flaske god XO, derimot, det er noe ganske annet, og langt mer attråverdig. 

Der borte ligger Mega som et Soria Moria, og inne i Mega-slottet finner man det lokale polutsalget.  Vi styrer våre skritt dit.  Vi gjør vår entre, heller ikke her uten en viss verdighet.  Men hva pokker….NEDRULLET METALLGARDIN! Hva i h……, det er jo onsdag!  Det frustrerende synet tar nesten pusten fra oss et par øyeblikk.  Og vi tenker, hvilket går sent.  Og så kommer vi på det.  Polet er alltid stengt på Nyttårsaften!  Vi forlater åstedet, en smule frustrert.  Men skitt au.  Det finnes verre problemer.  Dessuten blir det sikkert fint å gå en frisk morgentur på Nyttårsdag.

Ha et sabla godt nyttår, på allehånde vis, og vokt dere for så vel Dodraugen som for….vel, alt det andre!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dersom vi ikke skulle få anledning til å blogge på årets siste dag, hvilket på ingen måte er noe løfte, så vil vi med dette uansett få ønske alle dere flotte mennesker der ute en riktig velfungerende nyttårsfeiring, selvfølgelig i verdige former, for ikke å snakke om et løfterikt nytt år i 2009.  Måtte det nye året bringe framgang og lykke på mangfoldige vis, dog uten å spenne forventningens bue urealistisk høyt.  Det er vel gjerne slike følelser som kommer fram nettopp på denne tiden.  Vi kommer i så måte i hu et dikt av salig Olav H. Hauge, som sier mye om akkurat dette:

I dag såg eg to månar, ein gamal og  ein ny.

Eg har stor tru på nymånen….

men det er vel den gamle!

Uansett, kos dere, og som allerede nevnt:  GODT  NYTT ÅR!

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Her på en ganske vanlig romjulsdag er erindrer vi en pussig historie som skal ha utspilt seg på danskebåten den gang da, for lenge siden, nærmere bestemt på 1970-tallet.  Vi var den gang involvert i noen studentrevy-greier, og en av musikerne hadde spilt en del på vel, nettopp danskebåten.  Han kunne fortelle at bandet en gang var innkvartert på flermannslugarer, og med toalett på gangen.  Så var det en gang etter endt spilling, at de hadde foretatt et rimelig heftig dypdykk i glassene, og var rimelig fjerne da de ramlet inn i lugaren. 

Etter en stund var det en som stønnet heftig, og så kom det: "Å, fy f…, eg må så j….. drida!"  "Ja, så kom deg ud, då!"  Etter en del ramling og ustødig bumling kom den trengende seg nå ut av køyen, dog uten at han lot til å forlate lugaren.  Og en umiskjennelig odør begynte å spre seg.  "Ka i h…… e det så foregår?"  "Eg beklage, men eg nådde isje ud.  Så eg dreid i vasken."  "Ka f…, ska det bara ligga der, då?"  Hvorpå det avklarende svaret kom:  "Slapp av!  Eg dytta det ner me tannkosten!"

Ha en fin middag!

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dataspill oppfattes som fullstendig uinteressant, helt på trynet. Pc-baserte spill, Xbox, nettbaserte spill.  Uansett hvor imponerende grafikk og lydeffekter er, så er det komplett hinsides vår begripelse at dette på noen måte kan ha noen appell.  Akk ja, vi begynner visst for alvor å bli middelaldende…..

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Apropos øl: Det bør vel snart finnes opp et øl som er så godt at det er gøy å være fyllesyk!

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, hva gjør man ikke for skjønnhetens skyld! Vi drikker som kjent kun av intellektuelle årsaker. Øl er dessuten godt for stellet, og gir pen hud.

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi og vår hustru – velsigne henne – har tatt turen til det rimelig brune utestedet Borgen i Kopervik, der det er romjulsparty. Akk ja.

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jo.  Lovgivernes veier kan noen ganger være såpass uforståelige i sin uransakelighet at det faktisk talt bikker over mot det irriterende, selv for en balansert og flegmatisk person som overtegnede.  Vår stoiske ro i de aller fleste av livets tilskikkelser tør være allment kjent, og vi er ellers en rimelig mild og snill herre som knapt nok gjør en frue fortred, men, for å si det på dialekt, alligavel.  Det finnes noen småting som er egnet til å irritere oss et aldri så lite brød.  Ta nå for eksempel dette med det kommende forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester.  Nå har vi aldri vært spesielt opptatt av slike transaksjoner, og har i og for seg ingen sterke motforestillinger mot at tilbyderne av slike tjenester, samt apparatet bak dem, forsvinner fra så vel gatebildet som fra de leiligheter, hotellrom eller øvrige etablissementer de måtte bruke som baser for sin virksomhet.  Så for vår del kan virksomheten gjerne forbys, i og med at vi ikke neppe vil savne den mer enn vi savner en skvett lunkent kloakkvann på fastende hjerte dagen etter en fest, eller en lengde med piggtråd opp i anus.

Men hvorfor begrense forbudet til kjøp av sex?   Selv mener vi at ikke bare kjøp, men også salg av seksuelle tjenester burde bli forbudt.  Det ensidige i det kommende forbudet innebærer en utrolig og etter vårt syn særdeles utfordrende dobbeltmoral, og det er uhørt men dog ikke uventet, at våre lovgivere ikke har våget å ta skrittet fullt ut.  Men det er vel ikke annet å vente fra de rødgrønne fjolsene enn nettopp en slik oppvisning i politisk korrekthet.  Sexkjøp blir forbudt, i en konsensusoppfatning av at vi herrer, i egenskap av å være av hannkjønn, nærmest kollektivt må beskyttes mot oss selv, i en forståelse av at vi alle har potensiale for å være tragiske og primitive sex-grobianer, som er villig til å gjøre nærmest hva som helst for å få tømt herremelksposen, om nødvendig i en prostituert.  Dette må selvsagt kriminaliseres.  Mens de stort sett kvinnelige utøverne av geskjeften, uskyldsrene søndagsskolepiker som de jo er, selvsagt må få lov til fortsatt å tilby sine tjenester i kraft av å inneha de naturgitte arbeidsredkaper, uten å bli stemplet som kriminelle.  Det er mulig vi er litt rar, og verken har skjønt eller akseptert tegningen, men denne åpenbare inkonsekvensen opprører oss faktisk et par-tre smuler.  Det opprører oss i egenskap av å være mann.  Det blir jo som å vedta at salg av alkohol fortsatt skal være lov, samtidig med at det skal være ulovlig å drikke den. 

Nei, skal det innføres forbud mot handel med seksuelle tjenester, så bør dette forbudet omfatte både kjøp og salg!

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er jul, og samme hvor vi vrir og vender på det, kommer man ikke vekk fra at det er etter måte sterkt fokus på mat og drikke i denne tiden.  Som enkelte av våre lesere der ute muligens har kommet under vær med, så har overtegnede gentleman nå i noen tid vært i gang med en fram til nå vellykket diett, hvis prisverdige årsak er å redusere i alle fall en del av de senere års opparbeidede alderstillegg.  Så altså, jul.  Og vektreduksjon.  En prosess som vi har alle mulige intensjoner om å fortsette.  Spørsmålet blir da gjerne hvordan disse to situasjonene kan kombineres.   Og la oss med ile til, og nevne, sånn en passant, at direkte utmelding fra hele julen, og nærmest mure oss inne med Nutrilett og salatblader, ikke er noen opsjon.  Det er jo bare jul en gang for året, og så ha vi jo det der munnhellet om det ikke er det man trykker inn i ansiktsfjesets dertil egnede, naturlige åpning mellom jul og nyttår som teller, men heller hva man inntar mellom nyttår og jul.  Det kan nok være mye sant i det, men vi har heller ikke helt sansen for å legge på oss trefirefem kilo i løpet av noen hektiske jule- og nyttårsdager.  Den tanken har en særdeles liten appell.  Men hittil har vi klart oss rimelig bra.  Nei til både julebord og juleøl og juleknask og litt av hvert annet også, både i november og desember. Et par utskeielser på Julaften og 1. Juledag, i alle fall i matveien, deretter tilbake til forsiktig nøkternhet og VG’s Vektklubb.  Det kan nesten se ut til at dette ligger an til å bli løsningen for resten av desember.  Akk ja. 

Men foreløpig sitter vi her, sånn passe stinn etter inntak av både pinnekjøtt og julepølser alskens tilbehør, herunder riskrem og karamellpudding, to dager på rad.  Det er nærmest så vi føler beltet strammer litt ekstra, og rumpestumpen hever seg som en gjærende brøddeig.  Forhåpentligvis en rent subjektiv følelse, selv om vi nok ikke kommer til å ta av noe særlig denne uken.

Men det er positive aspekter ved det hele.  Vi kan trøste oss til kunsten.  Et av julens rituelle bespisninger foregår nemlig hos en godt voksen tante, som har en del kunst på veggene.  Ett av disse bildene slutter aldri å forundre oss, det er et bilde som inngir støtte og trøst, spesielt i disse forspiste juletider, et bilde som gir håp om fortsatt vekttap, tross tingenes tilstand.  Bildet, et trykk, heter ”1-2-3”, og er laget av Conny Anderssen.  Bildet skal etter sigende forestille en kvinne under utførelsen av en heftig og ildfull dans, hvilket unektelig er en aktivitet som innebærer kaloriforbrenning.  Men vi har aldri fått oss til å se annet enn at damen er i en ytterst trengt situasjon.  Hun kaster hodet tilbake, og nærmest river seg i håret i fortvilelse mens hun rister desperat i dodøren.  Dette inntrykket forsterkes ytterligere av benstillingen, som uttrykker stor nød, og knallhard innsats for å knipe igjen.  Hvem vet, kanskje hun har spist litt for mye og variert julemat, og således pådratt seg en naturlig slankekur?  Ikke godt å si! 

Vurdert til: av 9 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende