Jada, vi vet det.  Vi har sett trenden.  Den ene kjendisen, kulturpersonligheten og høyrepolitikeren etter den andre står fram som homofil eller lesbisk, av og til fra helt uventet hold. Til og med Tor Erling Staff, og det i særdeles moden alder.  Sistemann ut er Sturla Berg Johansen, kjent standupkomiker og “Norske talenter”-programleder.  Vi lurer litt på det der:  Går det i det hele tatt an i dag å være kulturkjendis, idrettskjendis, eller for den del høyrepoliker, uten å være homo, eller i alle fall littebittegrann skeiv?  Av og til kan det pinadø se rart ut!

Selv kan vi vel neppe kunne rubriseres som kjendis, og vi har heller ingen politiske Høyre-ambisjoner.  Men alligavel.  Det bare tvinger seg fram, det må bare ut.  Drastisk, men dog nødvendig.  Så vi har nå endelig valgt å komme ut av skapet, og stå fram som heterofil.   Ja, vi er faktisk helt streit når det gjelder de seksuelle preferanser.  En ganske vanlig herremann, om enn en beskjeden og veloppdragen sådan, med ganske vanlige drifter.  Vi foretrekker å kose oss med mus framfor bamse.  Vi foretrekker de kvinnelige yndigheter fremfor en mer eller mindre hårete herrestump.  Vi gjør våre små og forsiktige aktiviteter på vanlig måte, bak fortrukne gardiner, i fred og fordragelighet.  Ikke noe “kinky stuff”, heller.  Ikke lær, ikke pisk, ingen “golden shower”, ikke en gang gummi. 

Men tenk hvis vi en gang virkelig ble kjendis?  Hva ville hendt da?

Vurdert til: av 29 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Til allmenn informasjon og ihukommelse: Det siste døgnet har vi brukt til å bli ordentlig kjent med rompa vår, denne eiegode og for alle formål viktige kroppsdel som vi alle har et mer eller mindre godt forhold til.  I aviser og ukeblader, og også her på vbg, kan man stadig vekk lese om sprettromper og opptrening av ditto, men i vårt tilfelle har det mer vært tale om sprutræv.  Raufoss! Anus Niagarus med tilhørende vind og dragsug, med tilhørende kvalme og matthet.  Dette må vel sies å være en særdeles lite glamorøs tilstand, lite egnet til å kombinere med utøvelse av pedagogisk virksomhet og hektiske møter, men det er da takk og lov langhelg.  Vår oppofrende hustru – velsigne henne – vårt livs lys og vår sengs varmekolbe - har for tiden tatt avstand fra sin ulekre gressenkemannshusbond ved å ta en tur til Texas, der hun tilbringer nettene i formodentlig opphøyet ro.  Men man vet jo aldri.

Vi blir usedvanlig sterkt fokusert på de fordøyelsesmessige sidene av tilværelsen ved slike anledninger.  For å vri litt på gode, gamle Blood, Sweat and Tears:  “What goes in must come out”.  Før eller senere.  I vårt tilfelle helst før, hvilket utlagt betyr umiddelbart og ettertrykkelig.  Man har pendlet mellom toalettet og senga, de to sentrale stasjonene i vårt ellers så lune og koselige rede, og verdsetter sterkt den korte avstanden mellom disse to punktene.  Hmm!  Har vi nok toalettpapir i huset?  Det er i grunnen pent med mønstret papir, det umønstrede som fås kjøpt på Europris blir litt kjedelig i lengden.  Men det får jo på en måte mønster uansett, i alle fall etter bruk.  Det viktigste er jo at det er mykt.  Vi erindrer at toalettpapir i tidligere tider gjerne ble omtalt som “krepp-papir”, kan det ha vært tale om en norvagisering av det engelske “crap paper”?  Og den skrukken der, har den vært der før?  Er det begynnende slitasje, eller kanskje…..  Det er merkelig med dette språket, med etymologien.  Hvor kommer ordene ifra?  En fyr mente en gang at ordet “hemorroider” var et ord med åpenbart tysk opphav, med rot i preposisjonen “herum”, altså “vondt omkring”.  Nåvel.  Nå har vi i grunnen vært “på slankern” i en uke allerede, og dette bidrar sikkert også til å gjøre oss lettere å omgås. Vi har normalt hatt for vane å legge slike uttømmende aktiviteter til helger eller ferier, så også i dette tilfellet. Ikke så galt at det ikke er godt for noe.  

Ha en fin kveld, og pass dere for Dodraugen!

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har tydeligvis skjedd ett og annet sånn serverwise her på vgb det siste døgnet.  Det later til at systemet er kjappere, og godt er det.  Imidlertid skulle vi gjerne likt å få vite hvor det er blitt av stjernene våre.  Hele bloggen er jo ribbet for stjerner, og kolonnen med “mest anbefalte innlegg” er borte vekk.  Nå skriver vi jo helst bare tøys og tull, så det er i og for seg ikke noe stort tap for verden, men vi sier som den rasende sørlendingen: “Mi kan isje si at vi liger det her”!  Innspill, anyone?

Vurdert til: av 13 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Joda, vi vet at NAV-reformen har gått til dels over stokk og stein, og at det har blitt finanskrise og økt arbeidsløshet og allslags.   Og det er selvsagt både forferdelig og fullstendig uakseptabelt når folk som opplever å miste jobben, ikke får utbetalt berettiget ledighetstrygd. 

Men følgende historie, jf. http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article4155574.ece, viser likevel NAV fra sin mest nederdrektige side.  Vi blir nærmest fysisk dårlig og rent ut deprimert over å lese om denne stakkars, vanskeligstilte mannen, som av NAV får beskjed om å avlive sine kjære, firbente venner før han kunne få tildelt sosialbolig.  Som  han altså ikke fikk likevel.  Kunne ikke NAV i det minste bedt ham om å omplasserere hundene i stedet for å avlive dem?  Men NAV’s moralske lavmål og massive inkompetanse slutter visst aldri å sjokkere. 

Vi ønsker ellers de aktuelle saksbehandlerne en aldeles fornydelig helg.  Håper at middagen smaker, og søvnkvaliteten er god.

Vurdert til: av 42 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ikke til på komme forbi at det har gått rimelig tregt her på vgb de siste par dagene.  Hvis ikke systemet har ligget helt nede, da.  Det har vært rent ut frustrerende å være her inne, og bortimot umulig å gå bra blogg til blogg for å kommentere eller gjøre andre bloggeting.  Tregt inntil det ubrukelige, nesten like tregt som når vi godt voksne herrer skal til å….nei, gubbendala, nei kan De tenke Dem….nei, huff og huff!  Og vi som ikke liker at ting henger, ikke en gang på vgb!  I vår alder kan slikt lett føre til både forhøyet blodtrykk og for megen mavesyre, og da kan vi lett bli rent ut oppfarende.  Slikt er ikke bra, og sømmer seg i liten grad for en gentleman.  Men nå ser ting ut til å fungere sånn rimelig bra igjen.  Håper vi.  Ha en god natt, og forhåpentligvis også en god morgendag!

Vurdert til: av 35 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Forsøk på mobilblogging, med vakkert motiv fra ferjekaien.  Heldigvis kort kø og rolig vær.

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vi har lurt på om vi nå snart bør oppdatere vår utgående beskjed på Mobilsvar.  Kan ikke ha de samme, kjipe greiene år etter år, det er tid for litt forandring.  Dessuten er det vel slik at en oppmuntrende telefonsvarerbeskjed kan gjøre innringerne litt mer positivt innstilt, slik at de ikke bare legger på, men faktisk legger igjen en beskjed.  Hva med følgende beskjed:

” Hei og hopp, du har kommet til Dag Eigil sin Mobilvar.  Ja, vi vet at telefonsvarere er kjipe greier, men vær nå kjekk og grei, og legg igjen en beskjed likevel.  Og hvis du har tenkt å komme med kraftuttrykk eller slibrigheter, vær grei og snakk tydelig!”

Vurdert til: av 10 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, så er politi-hijabdebatten lagt død, og takk for det.  Aviser og kringkasting kommer med de siste, journalistiske sprell i sakens anledning, for å presse mest mulig ut av saken før den forsvinner.  Justisminister Storberget har fått seg noen durabelige riper i statstådslakken, for ikke å snakke om bulker i karosseriet, og den kommende, departementale oppvasken blir nok rimelig krevende.  Så kan vi kanskje få debatten over på andre, kanskje langt mer viktige områder.  Som for eksempel å få orden på NAV i en tid med økende arbeidsledighet.  Vi vil likevel komme med et par siste kommentarer til hijab-saken.

I en herværende lokalavis kan man også lese diverse jeremiader over det forferdelige og forkastelige i at de stakkars, muslimske kvinnene likevel ikke skal få lov til å bruke hijaben sin som ekstrautstyr til politiuniformen.  ”Skal det være slik at et stadig mer multietnisk Norge tillater sine statstjenestemenn å bære kors, mens hijab, turban og kippa forbys?”  En slik argumentasjon, er, med respekt å melde, direkte tøvete.   Det omtalte korset her er det lille korset som finnes i emblemet på politiluen, og muligens også andre steder, altså en del av uniformen.  Det er ikke slik at politifolkene skal få lov til å iføre seg store, dominerende kors mens de er i uniform.  De tar kort og godt på seg uniformen slik den til enhver tid foreligger, uten at denne er gjenstand for diskusjon, selv om denne er utstyrt med et diskret kors i emblemet.  Og skulle det hende at det er noen av politibetjentene som faktisk talt tar avstand fra korset og alt det står for, sånn rent privat, så bruker de uniformen likevel.  De bør da ha andre, og langt viktigere saker å diskutere i politiet. 

Vi leser at ”Storbritannia ikke ble islamisert ved at 12 politikvinner bærer hijab”.  Journalisten kan vel tenkes å ha et poeng her, selv om det tilfører uniformen et utidig, religiøst og politisk aspekt som bryter med tanken om politiets nøytralitet.  SV-politikeren Olav Gunnar Ballo kommenterer ellers dette på en særdeles treffende måte: ”Når jeg ser bilder av politikvinner med hijab i London, så minner deg meg mest om en sketsj med Monty Python!”

Vurdert til: av 84 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Etter en hel del års seilas på livets hav, har vi kommet fram til at oppskriften på et godt liv, og for den del også et godt samliv, er en kombinasjon av dårlig hukommelse og…..uuhhh…ukk…nei, vi har visst glemt det.  Men det var noe der.  Tror vi.

Vurdert til: av 12 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ferietid, i alle fall for undertegnedes vedkommende, og som sådan tid for lettbente erindringer.  Vi erindrer i så måte en historie fra den gang da, for skikkelig lenge siden, som virkelig satte spor i barnesinnet.  En enkefrue av det virkelig sterkttroende slaget, en skikkelig “Bible thumper” som til de grader vandret på den smale vei her i livet, hadde to brødre, som på ingen måte delte sin søsters religiøse innstilling eller livsførsel som sådan.  De vandret vel heller på den bredeste veien de kunne finne, den som fører til….nuvel, nok om det.  En gang da disse brødrene satt og drakk i hagen, kom søsteren på uanmeldt besøk.  “Åh, hei, Kristine!  Kom å slå deg ner!  Se her, så ska du få deg ein sjikkeligge dram!”  Og en durabelig dram ble skjenket.  “Se her, Kristine, drikk! ”  “Nei, dåkker vett jo godt atte eg isje drikke!  Å det borde dokker isje jørra, heller!”  Men brødrene var i det spandable hjørnet, og stod på sitt.  “Se te å drikk, Kristine, eller bler me nødde te å tymma drammen ner i halshålet på deg?”  Hvorpå Kristine kom med de forløsende ord: “Javel, skål då. I Jesu navn!”

Vurdert til: av 24 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende