Det er rart med det.  Noen mener at det å suge noe er både godt og hyggelig, mens andre igjen heller til en oppfatning av suging er en dyd av nødvendighet.  Støvsuging, for eksempel, eller som noen en gang skrev i en dårlig engelsk tekst, dust-sucking.  Atter andre synes kanskje at hverdagen suger.  Slik er det gjerne, livets teater er mangfoldig, og kan utspille seg på de forskjelligste arenaer. 

 

Så som her for noen tid tilbake, da vi sammen med vår hustru – velsigne henne – var ute hos Lefdal for å se på et nytt kjøleskap.  Men det var en travel handledag, og mange som konkurrerte om ekspeditørenes oppmerksomhet.  Men vi er tålmodige mennesker med oppdragelse, moral og personlig integritet på høyde med det beste i utlandet, så vi ventet, til dels tålmodig.  Tok tiden til hjelp, og funderte over både livet og kjøleskapene.  Foran oss i køen var det nå et par som skulle kjøpe en støvsuger.  Ekspeditøren presenterte den ene modellen etter den andre, men det var aldri godt nok, selv om parets mannlige del gjennom mimikk og kroppsspråk gav uttrykk for at han syntes at dette sugde.  Til slutt kom ekspeditøren med en lett og hendig modell som skulle være bra på tepper, og som attpåtil var knallrød.  De to måtte konferere, og etter noen bemerkninger fram og tilbake, kommer kvinnen med følgende utbrudd, så halve butikken hører det ”DET E VEL DET SAMA KAFFÅR FARGE AN HAR, BARE AN SUGE GODT!” 

 

Mannen ble like rød som støvsugeren.  Ekspeditøren trakk på smilebåndet, men klarte seg rimelig godt.  Selv måtte vi bare forlate butikken.  Vi hadde store problemer med å holde masken, for å si det slik.  Det ble ikke noe kjøleskap den uken! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende