En høflig, snill og lettstelt person fra et møblert hjem, der det tidvis spises med kniv og gaffel. En gentleman. I alle fall av og til.
Korseminar hele helgen, også søndag. Travelt, men det er jo kjekt, da. Men litt trøtt blir man. Kanskje det kan passe med et aldri så lite glass Metaxa eller to om ikke så brått? Ha en fortsatt hyggelig aften!
av 16 lesereDet kan sikkert være greit nok å spare litt energi ved å dusje sammen, dersom man føler for det. Men dersom man i miljøvernets navn blir oppfordret til å bli kremert sammen med en venn for å spare energi, har det gått for langt!
av 18 lesere“Den som sover, synder ikke”. lyder et kjent ordtak. Mulig at det kan være riktig, men vi har nå alltid næret en viss skepsis til det der. For når man sover, kan man jo drømme om så mye rart. I drømmenes verden kan alt skje, og da mener vi ALT! Man er totalt frikoblet fra hverdagsvirkeligheten, og kan ta den helt ut. Både på den ene og den andre måten, direkte eller indirekte. Dette får oss til å tenke på en natt for en del år siden, da vår hustru – velsigne henne – i drømme må ha skuet elementer av bortimot overjordisk skjønnhet, hinsides enhver verbal beskrivelse. Ikke vet vi, kanskje det var en slags åpenbaring? Vår hustru – velsigne henne – er en person med en rimelig nøktern tilnærming til virkeligheten og omverdenen, og som ikke i utide lar seg rive med eller imponere. Men i søvnen, dypt i Morpeus’s armer, må selv hun av og til melde pass.
Vi hadde altså lagt oss for aftenen, og var i ferd med å ta vår døgnhvile. Vi vil til og med si det så sterkt at vi faktisk forlengst hadde sovnet, og nøt vår forsiktig drømmende og restituerende skjønnhetssøvn. Men brått blir vi revet tilbake til soverommets virkelighet. Eller skal vi heller si ristet. Det var vår hustru – velsigne henne – som intenst og kraftfullt ristet oss i skulderen. “Dag Eigil, du må våkne. Dette må du bare se!! Vi kan ikke akkurat skryte av å ha verdens beste sovehjertre, men snill og tålmodig som vi er, snudde vi oss. “Ja, kjære, hva er det?”, sa vi med tilkjempet ro.
Vår hustru – velsigne henne – var på ingen måte våken. Hun var så langt inne i drømmeland som det var mulig å komme. Men halvveis oppreist i sengen pekte hun ut i luften i det nestenmørke soverommet, mot noe som tydeligvis var utrolig vakkert, men som var totalt skjult for våre øyne. Vi hadde nok ikke innstilt øynene på samme frekvensen. Men vår hustru – velsigne henne – var innstendig. “Ja, men se der, da. SE DER!” Hånden og fingeren dirret, det var noe utrolig sterkt hun ønsket å formidle. Uten at kommunikasjonen helt fungerte, tross anstrengelsene. “Ja, men hva er et du ser da, kjære?”, kurret vi videre. Og så kom avsløringen. “Ja, men kan du ikke se det? Det er jo helt fantastisk. FOR ER IKKE DET DER EI VAKKER DØR?” Vi ble så forbauset at vi ble slått med taushet. “Hmmm…bare legg deg og sov videre du, vennen min. Så kan vi heller snakke om det senere.”
Vi må medgi at vi ikke så noen dør. Ikke noen annen dør enn soveromsdøren, og det var neppe den hun siktet til. Det var nok en dør, eller et inngangsparti, av en helt annen kvalitet og skjønnhet. Hvem vet, kanskje det var Perleporten hun så? Eller var det kan hende Perleporten som var delvis åpen, slik at hun fikk et glimt av herligheten innenfor? Ikke godt å si. Og neste dag husket hun absolutt ingenting av nattens åpenbaring. Men hun sov jo. Og den som sover, synder ikke.
av 18 lesere“Fagerten, og! I år e det sanneligt isje lett å bestemma seg for ka for et parti me ska stemma på te valge. Stemme du på Høyre, så får du Frp på kjøbe. Vett du, eg tror pigede at det må ble Krf. Sjøl om eg aldri før har trodd at eg kom te å stemma på de!”
Vår godt voksne og særdeles nøkterne kollega kom med et skikkelig valg-hjertesukk her om dagen. Den fyren, og Krf? Vi hadde ikke blitt stort mer overrasket om han hadde stilt til undervisning iført knestrømper og blondekjole. Men så slår det oss: Han har jo helt rett! Det er ikke lett å bestemme seg for parti i år. Nå er det jo slik at vi i all trygghetssøkende forsiktighet har pleid å stemme Høyre selv, også. Vi velsoignerte, dannede og godt voksne herrer pleier gjerne å ha en hang til å gjøre det. Men i år er det liksom litt vanskeligere. Rødgrønt er overhodet ikke aktuelt. Den der suppegjengen har jo nærmest vært en sammenhengende katastrofe for Rogalands vedkommende. Dessuten ville vi ikke stemt på dem, uansett. Ikke det at vi har gjort det før, heller. Et sted må da grensen gå, som man sier i Nord-Korea.
Så hva gjør vi? Skal vi stemme Høyre uansett, nærmest av gammel vane? Skal vi følge vår kollegas eksempel, og gå for Krf, vi også? Eller skal vi kaste samtlige hemninger på båten, og stemme F…..Nei, vi tror ikke vi kan få oss til å gjøre det, heller. Vi er da en herremann med en viss moralsk integritet. Akk ja. I år blir det vanskelig. Og spennende.
av 13 lesereDet er blitt søndag, og vi sitter her og undrer oss. Det er vel så at faktorenes orden er likegyldig. Helt greit. Men hva med lektorenes orden, er lektorenes orden også likegyldig? De er de som hevder det, men vi er nå ikke helt overbevist. Og i morgen er det mandag. Heldigvis er vi ferdig med våre pedagogiske høytidsstunder før lunsj.
av 7 lesere
Hva vi har gjort på en dag som denne? Vel, vi er som kjent en forsiktig og pyntelig herremann, med beskjedne behov, født på 1950-tallet som vi er. Jada, vi hører dere gisper i forferdelse der ute over denne skremmelige alderdommelighet, men slik er det. Vi vokste opp med hjemmesydde bukser og klær som man man arvet, og vi spiste det som ble satt på bordet, herunder sild. Men sild liker vi faktisk ganske godt, ikke minst når nevnte fiskeart blir tilberedt i form av de lekreste retter. Dessuten liker vi å få no gratis. Vi vil endog si at vi har stor sans for det der med “a free lunch”. Det er de som hevder at det ikke fins noe slikt, men det gjør det faktisk.
Så hva er vel mer naturlig i en slik situasjon, enn å innfinne seg i filmfestivalbyen Haugesund, den byen Sjalle for øvrig beskriver i de mest euforiske ordelag? Haugesund har mer enn film å tilby. Byen arrrangerer også “Verdens lengste sildabord”, med flust med silderetter i ulike varianter og farger, en lørdag i året. Komplett med gladjazz attåt, og tale og kvad av diverse notabiliteter, herunder selveste Sildakongen. Joda, vi var der, og bidrog således til å kaste glans over evenementet ved vårt nærvær. Når vi dertil er glad i sild, og været er greit, skulle det meste ligge til rette for en fin dag. Vi fikk til og med audiens hos Sildakongen, og fikk med signert bilde hjem til vår hustru - velsigne henne. Og silden var god, den.
Ja, vi er som nevnt en beskjeden herre, med beskjedne behov.
av 8 lesere
Det er bare å vedgå det: Enkelte titler, navn og overskrifter er rett og slett rimelig tåpelige. Og noen er endog så teite at vi stiller spørsmålstegn ved de ansvarliges sosiale antenner. Her forleden, en alminnelig dag på jobben, faller vårt uskyldsblå blikk på et glanset og forseggjort magasin i pauserommets avisstativ, “Rongaren”. Forsidebilde av barske menn iført hjelm og arbeidsklær. Et glanset internmagasin for det kjente entreprenørkonsernet Risa.
Vi begynner i vårt stille sinn å lure så smått på hva en rongar er for noe. Eller hva man egentlig gjør når man ronger. Kan det dreie seg om en Risa-spesifikt, revolusjonerende arbeidsredskap, egnet til å gi Risa-konsernet en skikkelig edge i dagens knivskarpe konkurranse med andre entreprenørselskaper? “Kor e rongaren, Edvardt, eg treng han jo nå”? Eller kan det tenkes at man i Risa-konsernet i effektivitetens navn har ansatt egne folk til å ta seg av det vrengte arbeidstøyet til arbeidsfolkene, slik at de kan “ronga” arbeidsklærne tilbake?
Nå har vi siden funnet ut at det snåle navnet henspiller på helt uskyldige forhold, navnlig Risa-gründernes oppvekst på Rangen, eller “Rongjå”, på Nærbø. Men alligavel, navnet gir unektelig visse assosiasjoner, av den typen man ikke burde få ved synet av dette formodentlig seriøse internmagasinet. Smak på ordet: Rongaren! Og hvem vet, i disse antirøykertider, kanskje de ansatte i Risa-konsernet må passe seg, så de ikke blir utsatt for passiv ronging? Eller det som verre er?
av 22 lesereVel, vi vet nå ikke helt om det kan være riktig at Skoda er bibelsk, men alligavel: Fra en av våre særdeles perifere bekjentskaper har vi kommet under vær med at det faktisk kan være en kjerne av sannhet i det. I alle fall later det til at Skoda er behørig lovprist i den norske salmeskatten. Saken er nemlig at denne personen, i forbindelse med et av sine ytterst sjeldne besøk i Herrens hus, navnlig i forbindelse med en vielse, fikk høre en salme han aldri før hadde hørt: “Deg å få Skoda er sæla å nå”.
Det var riktignok bare denne ene strofen som omhandlet Skoda. Deretter kom det hele på en måte litt ut på viddene, en skikkelig avsporing. Men det gjelder jo å holde fast ved troen. Salmedikteren vet nok hva han skriver om. Hvem vet, kanskje er det slik at “‘Salige er de som kjører Skoda, for de skal unngå vannplaning selv om Syndefloden kommer”?
av 20 lesereAll den tid knekkebrød kalles…vel, knekkebrød, så kan vel vanlig brød kalles bøyebrød? Ja, det er så mangt man kan lure på en ganske alminnelig mandagsaften. Og så kan man lure hva som er best som morgenbrød, knekkebrød eller bøyebrød…?
av 20 lesere
Etter lang tids overveielse og vurdering – vi modne herrer har det gjerne slik – har vi endelig fått ut fingeren fra…nuvel, og gått til anskaffelse av ny mobiltelefon. Siden det var venteliste herfra til sånn ca. jul for de der oppskrytte IPhone-greiene, etter vårt syn en rimelig opphausset affære, falt valget på NOKIA N97. Er den ikke fin?
Så får vi håpe at vi blir fornøyd, og har gjort et godt valg. Det blir sikkert en del å lære seg, men alligavel. Noen utfordringer må selv vi pene og velkonserverte herrer klare.
av 13 lesere
Selv godt modne herrer er nå på Twitter. Verden går framover.
