Eksempel på mørke
Lang erfaring har vist at man gjerne kan dele høsten inn i to faser: Den akseptable delen og den ufyselige. Eller sagt på en annen måte: Mens det ennå er sommertid, og etterpå. Og nå har vi utvilsomt kommet til den ufyselige delen. Kuling og storm, sørpe og horisontalt vestlandsregn rett inn i sjelen i månedsvis, i tillegg til et klamt, trykkende og særdeles vedvarende mørke. Det er ikke helt uten grunn at regntiden her på den sørvestlandske regnkysten på mange måter godt kan måle seg med mørketiden nordpå. Det har vi fra erfarne finnmarkinger. Snart blir det ikke dagslys å se før lunsjtid, og ved arbeidstidens slutt er det nesten mørkt igjen. Og hva mer er, de europeiske lands myndigheter gjør ikke situasjonen bedre. For akkurat når vi trenger dagslyset mest, så skal vi altså tilbake til normaltid.
For vi vedgår det gjerne. Sommertid er helt topp. Lange og relativt lyse kvelder også på høstparten, rett og slett herlig. Så hvorfor ikke ha denne ordningen hele året? Vi har faktisk aldri helt skjønt hvorfor dette ikke skulle være en god løsing, selv om vi har passert de 50, med den – nåvel – visdommen dette burde bringe. Men en grunn må det være, eller så må det være noe annet. Eller så har vi sikkert glemt det.
Den engelske betegnelsen på det vi her i røysa kaller sommertid, “Daylight saving time”, er et riktig så fint og pedagogisk uttrykk, som vi har stor sans for. Tenk det, vi sparer dagslyset til kvelden, når vi virkelig har bruk for det. Vi trives med denne ordningen i store deler av året, men så kommer vi altså til slutten av oktober. Da skal klokken av en eller annen gledesdrepende årsak plutselig skrus en time tilbake, uten at dette på noe sett eller vis akkompagneres av en saklig begrunnelse. Det er en del “hype” i media om det nå er tilbake til normaltid og mørke kvelder, men noen fyllestgjørende forklaring på hvorfor dette på død og liv skal skje, finner man aldri. ALDRI!
Og jada, vi følger med, tross moden alder og et yrke som enkelte vil betegne som en diagnose. Den Store Og Viktige Begrunnelsen har vi fått med oss, den som går på at vi må gjøre som EU og de andre landene. Og vi er selvsagt enig i at samordning er viktig. Tenk bare på flytider og rutetider generelt. Vi kan da ikke han noen norsk eller nordisk alenegang her. Og dermed skrur vi alle sammen klokken tilbake til en mørk og guffen “Daylight wasting time”. Det er nemlig dette som er selve Begrunnelsen med stor B, at alle de andre gjør det. Hvorfor det ikke kan bli en felles overenskomst om “Daylight saving time” hele året, blir aldri belyst. Det er liksom en ikke-sak. Merkelige greier. Vi har hittil ikke vært i stand til å framskaffe noen saklig forklaring på dette at vi skal berøves en time med dagslys om kveldene i den tiden på året vi trenger det mest. I den mørke årstiden er det mørkt og guffent uansett. Vi kan ikke se at det er noe problem med en ekstra time med mørke når vi likevel er på jobb.
Vi kan i og for seg se saklige grunner til at man ikke praktiserer sommertid hele året. Mer dagslys morgen og formiddag vil for eksempel kunne være gunstig for folk som arbeider ute, og har nytte av dagslyset. Anleggsarbeidere, for eksempel, eller bygningsarbeidere. Klart det er triveligere å jobbe ute når det er lyst. Eller kan det ha noe med landbruk og husdyr å gjøre?
Vel, inntil videre får vi avfinne oss med at det vil bli både møkkavær, mørketid og “Daylight wasting time”. Det er tross alt et lite problem. Vi får slite oss opp i morgenmørket, og begi oss elementene i vold. Gjennomføre dagene på rutine, og deretter kreke oss hjem, trykke i oss noe vomfyll, rape og fise og vegetere en stund, før det er tid for å velte seg opp i sengen igjen. Klar til neste runde, uke etter uke. Vi er overbevist om at det er på denne tiden av året at man eldes.
Men tiden arbeider for oss!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
av 34 lesere
