En høflig, snill og lettstelt person fra et møblert hjem, der det tidvis spises med kniv og gaffel. En gentleman. I alle fall av og til.
Det er mye snakk om temperaturer og kuldegrader nå om dagen. Og sannelig har ikke selveste Nyttårsaften opprunnet med diverse kuldegrader, selv her i Oljebyen. Men se positivt på det. Det er ikke nødvendigvis like kaldt og utrivelig overalt. Selv våget vi oss frampå og målte tempen i dag, og termometeret viste 37,5 trivelige varmegrader. Og det var til og med i skyggen!
Ha en forrykende fin dag og kveld, og GODT NYTTÅR! 
av 13 lesereJa, vi har mang en gang lurt på det der. Har romjulen noe med romslighet å gjøre? Eller rom? Blir folk kanskje ekstra romslige nettopp i romjulen, grunnet uhorvelige inntak av mat og drikke på Julaften og i løpet av juledagene? Hvem vet, kanskje folk spiser så mye at vomma blir ekstra uttøyd, og følgelig også ekstra romslig. Da kan det jo lett bli til at man føler behov for å iføre seg ekstra romslige klær nettopp i romjulen, romslige og lite realitetsorienterende romjulsklær, som ikke strammer for mye.
Eller kan det dreie seg om de naturlige kroppsåpninger, som grunnet overdrevet input eller output har fått tøyet seg ekstra godt, og fått økt kapasitet i løpet av den formodentlig søte juletid? Sannelig ikke godt å vite, det der. Om det dreier seg om merkbare eller målbare forskjeller.
Det har jo selvsagt noe med rom å gjøre, selv om det ikke er av den drikkbare sorten. I vår grønne ungdom trodde vi faktisk i en periode at det hadde noe med romfart å gjøre, til foreldrenes høylydte latter. Men etter hvert fant vi jo ut at det dreier det seg jo om tidsrommet mellom Jul og Nyttår. Men også en tid for romslighet og ettertenksomhet, og forhåpentligvis også litt avslapping og glede.
Ha en fortsatt fin og romslig romjul! 
av 16 lesereFaderen hadde mange gode egenskaper, og vi lyser fred over hans minne, men det ville dog være å dra det litt for langt å påstå at den bolde industrimekanikeren var noen rettskrivingsekspert. Men han greide seg godt, og kunne fortelle at han i jobben stadig vekk møtte kolleger som nok var langt hardere utfordret udi ortografiens irrganger enn han selv. Og vi trodde ham så gjerne.
Vi erindrer i så måtte at han en gang berettet et minne fra den gang da, da han gikk i mekanikerlære. Det var det så at de hver dag måtte loggføre hvilke mekaniske kunststykker de hadde utført i løpet av arbeidsdagen, og hvor lang tid de hadde brukt. En av de andre læreguttene var usedvanlig klønete hva gjaldt det skriftlige, og hadde nok i dag sikkert blitt diagnostisert som dyslektiker. Men faderen observerte i alle fall at fyren strevde voldsomt med så vel loggføring som timeliste etter heftig innsats ved dreiebenken, og da han endelig var ferdig å skrive, gikk faderen bort og kikket. Og kunne ikke unngå flire da han leste: ”Jeg dret en bolt. 1time.” ”Hvorpå han utbrøt: ”Ja, då e du goe”!
Men hvem vet, kanskje stakkaren hadde en skikkelig hard forstoppelse?
av 19 lesereSki!
Vi grøsser ved tanken på å måtte gå omkring det der hvite og glatte guffet, med planker på bena. Vår hustru – velsigne henne – er skjønt enig.
av 18 lesere
Joda, vi har hørt det før. Julen kan av og til føles lang, og selv om julen skal være et lyspunkt i mørket, og en tid der vi skal legge vekk alt grums og gruff, og være ekstra snille mot hverandre, så er det ikke alltid like lett. Avstanden mellom den ideelle fordring og tingenes egentlige tilstand føles simpelthen for stor. Men fortvil ikke. Man skal alltid forsøke å gjøre det sitt beste. Og det finnes hjelp å få, selv om man kjenner hverandre ut og inn, er godt voksne, og kanskje til og med har vært gift en stund….
Fortsatt god jul!
av 15 lesere
Hvit jul ha det så absolutt blitt i år, også på her på våre kanter av landet. Hvorvidt det er å betrakte som godt, kan nok diskuteres, alt etter hvilken oppfatning en måtte ha av fenomenet snø. For oss erkevestlendinger, som gjerne oppfatter ord som “ski”, “skitur” og “skøyter” som fremmedord eller endog truende ord med særdeles negativ ladning, som betegner ulystbetonte aktiviteter med trusler mot liv og helse, blir vel snøen helst assosisiert med bannskap og snømåking.
Ja, herlig med snømåking, ikke sant? Dessuten er det god trim!
Eller hva med disse? Truende, eller hur?
Det er vel også de som mener at snø passer best i fjellet eller på landet. Snø i byen er det få fordeler med.
Dette gjelder nok så vel kjørende som gående.
Men stemningsfullt er det jo, likevel.
Uansett vil vi ønske samtlige av dere der ute en aldeles fornydelig jul!
av 13 lesereDet er et faktum at vi på ingen måte er direkte bortskjemt med snø og vintervær her i Oljebyen. Vintermånedene her på den sørvestlandske regkysten bærer for det meste preg av å være en lang, våt og klam høst fra oktober til april, nærmest et eneste sammehengende regnvær. Kuling og vannrett, deprimerende vestlandsregn rett inn i mer eller mindre mørke sjeler, som et mentalt klyster. Men når Kong Vinter så en sjelden gang ifører seg spanderbuksene, og lar snøen lave ned over dassblaute og snøfremmede Siddiser, skjer det merkelige ting. Man er ingenlunde forberedt på vinteren faktisk kan manifestere seg i faste former, og det blir totalt kaos. Og da mener vi totalt kaos, i ordenes rette betydning. Som nå i helgen, da Oljebyen fikk vinteren på besøk i form av et kraftig snøfall.
Det hadde nok blitt brøytet litt i løpet av søndagen, men da mandagen på nådeløst vis opprant, ble situasjonen prekær. Det var trafikkalt sammenbrudd. Hele byen var full av stillestående biler, tett i tett, og å ta buss kunne man bare glemme. I bakkene hørte man hysteriske hvin fra hissige motorer og spinnende bildekk, og man kunne nærmest lukte frustrasjonen og adrenalinet. Samtlige fortau var selvsagt uframkommelige, og folk vasset i saltblandet snøsørpe, skled og datt. Pene damer, pene på håret og iført pene klær, lå plutselig og veltet seg i snøsørpe, muligens med en dæsj med kald masse på de unevneligste steder, og de med skarpstilt hørsel kunne sikkert høre smatringen av lårhalsbrudd som om det var maskinpistolsalver. Dette er selvsagt dagligdags om vinteren andre steder, men i Oljebyen med tilliggende herligheter, men når det skjer her, blir det rene, skjære sirkuset.
Men så er det noe vi lurer på. Det er en ærlig sak at folk må ut og trosse elementene fordi de rett og slett må stille på jobb, og gjøre sin pliktmessige innsats for samfunnet og bruttonasjonalproduktet. Men er det absolutt påkrevd å kjøre bil under slike forhold? Er det en klin umulig tanke å la bilen stå på slike dager, og vurdere andre metoder å transportere matpakken og daukjøttet sitt på ved slike anledninger, selv om det aldri så mye nærmer seg jul? Det kan faktisk se slik ut. Det må være usannsynlig dårlig stelt med det mentale omløpet hos en hel del der ute, mennesker man ellers skulle oppfatte som tenkende og rimelig oppegående. Tenke seg til, der har de sittet og sett snøen lave ned og legge seg i tjukke lag hele helgen, og kanskje også via andre kilder latt seg informere om tingenes tilstand. Og noe av det første de gjør mandag morgen, er å sette seg i bilene sine, og kjøre inn til kaoset i og omkring byene, og det helt frivillig? Enten må de ha ualminnelig god tro på egne kjøreferdigheter, eller så må de tro på Julenissen. Og det er ikke bare om morgenen de prøver seg. Neida, hele dagen yter de sine bidrag de til den totale, urbane bilforstoppelsen. Det er jo snart jul, må vite, og da må vi kjørekjørekjørekjøre til byen uansett vær- og førefold. Det er nesten så man kan høre dem. “Kom ann, Oskar. Nå e dårr komt sjikkeligt møje snø, så nå MÅ me bare sedd’ oss i bilen, å kjøra ud i bygadene!” “Klart det, Tjalve! Å me kjøre selfølgeligt i kver sin bil. Nå, me ein gang! Det e jo detta så e selva meiningå med live, å dessuten ekta julaglede. Fadosten og, dårr e jo snøkaos!”
av 12 lesere
I denne søte og materialistiske juletid vet vi at det er mange der ute som bruker store mentale ressurser på å tenke ut passende julegaver til folk som fra før har alt. Og ikke minst går våre tanker til alle de veloppdragne og omsorgsfulle herrer der ute, som kanskje nettopp i disse dager lider sjelekvaler når de skal velge julegaver til sine hjertens utkårede kvinner som har alt.
Men fortvil ikke. Det finnes miljøvennlige, ikke-materielle gavealternativer, som attpåtil ikke en gang er fetende. Slik som for eksempel oventilstående mulighet. Vår hustru – velsigne henne – er nok av en moralsk støpning som utelukker slike gaver, men det finnes kanskje andre, mer frivole kvinner der ute, som kanskje setter pris på slikt?
Ha en for øvrig fortsatt god jul! :lol:
av 26 lesereDe noenlunde velorienterte av dere der ute er rimelig kjent med at vi ikke akkurat er direkte bortskjemt når det gjelder nærkontakt med vinterlige attributter av typen snø her i Oljebyen. For ikke å snakke om snøens skumle og glatte fetter, isen. Og hva hvit jul angår, så har vi ad lokalavisen blitt informert om at det faktisk er 13 år siden forrige gang Siddisene kunne glede seg over dette. Men i år kan det faktisk ligge an til julekort-jul, selv i disse klimatider, og til og med for oss hensleper våre beskjedne, små liv her på den sørvestlandske regnkysten.
Her har vår hustru – velsigne henne – allerede måket fram trappen.
Naboen har ennå ikke måket fram bilen sin…
Julekortstemning med naturlig julepynt på løvtomme trær.
Vår hustru – velsigne henne - på vei mot nymåket trapp, som hun selv har måket. Ja, det går virkelig unna når hun svinger redskapen, med de nennsomme, små pusselankene sine! Og bare så det er nevnt, vi har måket snø selv, også!
Snødekte gater og nedsnødde biler. Men slikt hører jo vinteren til!
Akk ja….vinteren kan så menn by på så vel idyll som utfordringer.
Så etter snømåkingen der hjemme, tar vi oss en liten tur rundt i det lokale “winter wonderland”.
Naturlige juletrær over alt, selv her i regnværsbyen. Og det til og med ved juletider. Ikke verst!
Man kombinerer det nyttige med det behagelige, her demonstrert ved vår hustrus – velsigne henne – bæring av plastavfall opp til den lokale miljøstasjonen.
Selv overtegnede herremann kaster alle hemninger, og lar seg avbilde i vintereventyret.
Nydelige vintermotiver over alt.
Glade barn som har tatt fram akebrettene i nærheten av den lokale kirken.
Vinterstemningen er nærmest til å ta og føle på…
Ja, det var nok av motiver å velge mellom på vår lille vandring rundt i nærmiljøet. Og siden dette er rimelig sjelden kost for oss Siddiser, syntes vi det er greit å dokumentere hendelsen med en liten fotoblogg. Håper dere likte å være med på vår lille vintervandring.
av 26 lesere
Eksempel på øl, dog uperfekt (illustrasjonsfoto)
Et øl som er så godt at det er gøy å være fyllesjuk!
Skål!
av 13 lesere
Selv godt modne herrer er nå på Twitter. Verden går framover.
