Det er selvsagt vi som er gammeldags og gått ut på dato, og i all vår prektige middelalderskhet ikke helt har klart å gripe poenget, men alligavel: Vi liker å bli betjent av levende mennesker når vi for eksempel en sjelden gang har et ærend i banken.  Eller at det i alle fall er mulig å få utført de ganske normale og beskjedne banktjenestene vi gjerne forbinder med slike etablissementer, uten å bli ansett som et nødvendig onde eller et fremmedlegeme.  Men hva skjer?  La oss ta Sparebank 1 SR-bank, for eksempel.

Her i vår hadde vi for eksempel behov for å ta ut en smule reisevaluta i forkant av en forestående tur til Det store utland. Vi og vår hustru – velsigne henne – stakk derfor innom SR-Banks etter måten nye kontor i Østre bydel, der vi før har forrettet slike  pekuniære ærender til samtliges tilfredshet.  Men ikke i år, ikke nå lenger.  Nå var dette kontoret forvandlet til et for oss fullstendig unyttig inkjevettakontor, hvis oppgaver nå utelukkende går på rådgivning og låne- og fondsveiledning.  Nå er det mulig at det daglig kommer horder av verdige veiledningstrengende, mennesker som bare må orientere seg i fondsmarkedet, nærmest i abstinens.  Men da vi var der, var pågangen ingenlunde påtakelig.  Vel, skulle vi ha reisevaluta, måtte vi ta turen til sentrum, hvilket vi gjorde. 

Så gikk ukene og månedene, helt til vi forleden skulle betale en større regning i forbindelse med anskaffelsen av hustruens konebil.  Lett konservative som vi er, ønsket vi å gjøre dette i banken, framfor i nettbanken.  I slike situasjoner gir kvittering med skikkelig stempel en viss trygghet.  Vår hustru – velsigne henne – tok følgelig med seg regningen, og planen var å stikke innom SR-Banks kontor på Forus som snarest i sakens anledning.  Men dette kontoret var også blitt transformert til et for oss unyttig  veiledningskontor for lån og fond, i likhet med det ovennevnte.  Hustruen måtte forlate stedet med uforrettet sak.  Akk ja, godt at nettbanken virker.  Etter at vi hadde fått justert opp beløpsgrensen. 

Men vi undres.  Er det virkelig behov for alle disse veiledningsfilialene?  Eller er det rett og slett en form for sysselsetting av bankansatte som ellers ville vært overtallige?  Av og til kan vi begynne å lure.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende