Det er vel gjerne slik at barn og unge ikke alltid har et helt klart tak på begreper som tid og alder.  For en 10-åring er noe som hendte for 5 – 6 år tilbake nærmest å regne som antikk historie, og i en tenårings øyne er jo en 30-åring jo nærmest for utgammel å regne. Etter hvert vokser en som kjent i alder og kanskje også visdom, men for de fleste av oss er det vel slik at ting som skjedde før en selv ble født, nærmest er av mytisk karakter.

Slik var det nok også for oss ”ongane i gadå” i Godalen på det glade 60-tallet.  Gamle fru B., for øvrig farmor til barna i huset rett over gaten, var en aktiv, energisk, gjestfri og ikke minst munnrapp dame som hele nabolaget kjente.  Og etter hvert ble det så mye roping på og snakking om farmor at gamle fru B. ble omtalt som farmor av bortimot alle ungene i nabolaget.   Gamle fru B var nok godt voksen, men direkte utgammel var hun nok ikke på den tiden.  På den annen side hadde hun jo opplevd den tyske okkupasjonstiden 1940 – 45, selveste Krigen.  Tenk det, farmor var voksen under Krigen, og var fortsatt høyst levende.  Dette var jo så lenge siden og så utenkelig at bare tanken på det fikk oss til å svimle. 

Denne krigen foregikk som kjent i mytisk tid, lenge før vi var født.  Vi hadde jo ikke så mange begreper om hva krig og okkupasjon innebar, men vi hadde definitivt fått inntrykk av at det ikke var noe spesielt lystelig.  Det var faktisk rimelig farlig.  Men det var jo heldigvis veldig lenge siden.  Og var det ikke så at det var mange store slag under krigen, der mange ble drept?  Slaget i Hafrsfjord, for eksempel?  Og Erling Skjalgson var jo litt av en tøffing, for det hadde vi jo lest om i Heimskringla. Jo, Snorres kongesagaer var nok en pålitelig kilde til informasjon om okkupasjonstidens grusomheter, det var nå sikkert og visst.  Og Snorre ble lest i mange hjem på den tiden.  Dessuten hadde vi jo vært på Ullandhaug, med flott utsikt over Hafrsfjord.  Og for oss ungene i gata var saken helt klar.  Krigen og Vikingtiden var selvfølgelig det samme, to navn på samme periode.  Og tenk hvor vanvittig gammel gamle fru B. måtte være, og alt det hun hadde opplevd!

Det var kun en ting å gjøre for å finne ut noe mer om dette.  Farmor måtte spørres ut om dette direkte.  Og sjansen kom en gang da gamle fru B. hadde invitert diverse av nabolagets barn med foreldre i anledning en bursdag.  Og det uunngåelige spørsmålet kom, høyt og tydelig: ”Du farmor, huske du slage i Hafrsfjord?”  Hvorpå farmor svarte, rolig og med pokeransikt: ”Ja, sjølsagt jørr eg det.  Han Einar Tambarskjelve va heilt på knenå itte meg!”

Tips oss hvis dette innlegget er upassende