Det er mange fordeler med å ha katt. En ting er at den maler og koser. En annen fordel er at den går tur selv. Den mjauer ved døren, og vi slipper den ut. Så tar den runden rundt i reviret sitt, og titter kanskje innom i naboens hage før den kommer tilbake igjen. Katter er selvstendige og kloke dyr. Men så er det disse kattehatende forståsegpåerne, da. De som mener at katter må holdes innendørs, eller luftes i bånd. Fullstendig latterlig, selvfølgelig, men slike folk finnes. Men på den annen side erindrer vi at vi en gang virkelig så en mann gå tur med rasekatten sin i bånd. Katten trippet pent i båndet sitt ved siden av sin eier, og det gikk helt utmerket.

Så vi tenkte at skulle prøve dette hjemme. Vår hustru – velsigne henne – gikk til anskaffelse av sele med tilhørende snor, kjøpt i dyrebutikk, og så skred vi til verket. Første steg gikk greit. Søte og nusselige Red Fox hadde ingen innsigelser da vi satte på ham selen. Helt greit. Dette skulle gå så bra, så. Vi festet på selve båndet, løftet opp dyret, og gikk ut i hagen. Pus ble satt ned på plenen, og så skulle vi prøve å spasere litt. Det funket ikke. Ikke i det hele tatt. Red Fox var ikke til å rikke, han satt demonstrativt og så på oss, mens vi nappet forsiktig i båndet. Vi lokket så pent vi kunne, men ikke planer om pus ville gå i bånd. Til slutt la han seg ned, helt flatt, og den eneste bevegelsen framover plenen skjedde ved at vi faktisk slepte ham en halvmeter. Ikke bra. Vi løsnet båndet, og da var alt i orden igjen. Pus løp fryktsomt av gårde, og gjemte seg i buskene. Vi prøvde dette flere ganger, med nøyaktig samme resultat. Nei, godtfolk.  Katt i bånd? Glem det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende