Det nærmer seg uvegerlig jul her vi sitter i all vår middelaldrende blaserthet.  Vi har ryddet litt i skuffer og skap, og kom over noen gamle bilder fra en julekveld for mangfoldige år siden.  Vi ser igjennom dem, mimrer litt, og med ett blir de levende, minnene om de intense julene den gang da, for årtier siden.  Med besøk hos tanter og onkler, kirkegang og salmesang og glade jul som daler ned i skjul.  Og forventning!  En aldeles vanvittig, sitrende godgledeforventning som fylte hele opplevelsessfæren for en liten skrott.  Og duftene, og juletreet, og julestemningen!  Aldeles fantastisk, og vi fikk spise så mye kaker og snop og drikke så mye brus vi bare ville, helt til vi ble så søte fra tåspissene til langt oppunder hårfestet at vi ikke orket synet av en eneste krumkakebit på dagevis etterpå.  Noe vi aldri fikk lov til ellers i året, men nå var det jul, og julen var jo en meget spesiell anledning, og en tid for de helt store utskeielser.  Når vi tenker på det, aner vi virkelig hvor sant det er, når vi synger om “Jul med din glede og barnlige lyst”.  Og tenk, vi fikk lov til å være oppe helt til midnatt, og det var virkelig sent, det!  Og presangene.  Noen oppturer med harde pakker, og noen nedturer med de myke, unntatt den gangen da det viste seg at den der myke pakken innehold akkurat DEN genseren, som var såååå tøff, og som vi virkelig hadde ønsket oss, og vi gikk med den hele julen og var stolt, og ville knapt ta den av oss om kvelden en gang. 

Og vi sitter her og mimrer, og tenker på alle de fantastiske, varme og levende menneskene som en gang var, som vi var glad i, og som var glade i oss.  Besteforeldre, tanter og onkler, grandtanter og hyggelige naboer.  Mennesker som nå er borte, men som fortsatt lever i minnenes verden.  Den som gjerne trer fram for oss nettopp i juletiden.  Ja, det var tider, selv om rammene rundt den tids julefeiring nok var relativt enkle, sett i forhold til dagens mega-julefeiring, med presanger til langt ut på gangen.  Men jul blir det, allikevel. 

Ha en fornydelig førjulstid på de aller fleste vis, og litt til, med den rette balansen mellom oppbyggelige og nedbrytende krefter, og fokus på de rette verdier.  Vi vet jo ikke helt hva disse verdiene kan være, men på en eller annen måte føler vi oss overbevist om at dere finner dem.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende