AT-sangbok

Faderen måtte i grunnen gjennomføre ganske så mye tjeneste for folk og fedreland. Etter krigen var det vanlig førstegangstjeneste, og deretter ble han og en hel del andre unge menn sendt på skoghogsttjeneste. Men det begynte vel i grunnen før det. Faderen var nok ikke mer enn 16 år da krigen brøt ut, men da han ble 18, ble han sendt i den såkalte Arbeidstjenesten, et militært oppbygd system der unge menn skulle utføre samfunnsnyttig kroppssarbeid til allmennhetens beste. Det var uniformer, oppstilling og paradering med blankpussede spader, leirliv og vakttjeneste og mye friskt arbeid under åpen himmel. Faderen fortalte mye om dette. Ikke minst vakttjenesten. De måtte stå vakt ved leirinngangen, i uniform og med blankpusset spade. Og hvis noen uvedkommende nærmet seg, skulle de rope “Holdt”! Hvis ikke dette hadde den tilsiktede effekt, skulle de rope “Holdt” nok en gang. Og hvis dette heller bidro til å stoppe de potensielle inntrengerne, skulle de til slutt rope “Holdt, eller så bjynne eg å spa!” Det var i alle fall det han fortalte. Men var jo med et glimt i øyet, så det trenger jo ikke å være sant.

Forleden var vi en tur ute på øya og besøkte moderen. Og der, på en hylle i garasjen, en smule slitt, men likevel pent brukt, lå en liten, grønn bok, en liten litterær perle, “Sangbok for Arbeidstjenesten”. Nasjonalsanger, sanger om Fedrelandet, sanger om Arbeidstjenesten, marsjsanger, leir- og ungdomssanger, religiøse sanger og selvsagt også noen NS-sanger. Sang var tydeligvis et viktig element i arbeidstjenesten:

“Så går vi til frokost med sang og musikk, vi spiser og prater med vennlige nikk.
Til arbeid går vi lett og gla’, ja lett og gla’! “

En del av sangene er så svulstige og ha-stemte at man har vanskelig for å tro at de ble skrevet i fullt alvor. Men det er vel en gang så at vi nå ser det hele i retrospekt, og liksom sitter med fasiten. En av dem er helt fantastisk, og vi har lyst til å dele denne herlige teksten med dere på en dag som denne. Så stem sinnet til høytid, og les med andakt og velbehag:

Tenn baunebrann i Norges land, du spadens musketer.
Fold merket ut fra høgste nut så norske menn det ser.
Vi kjemper som spadesoldater med fridom og norskdom i sinn.
Vi har ikke Kongens dukater, men setter vår jernvilje inn.
Vår neve er åpen og løftet, vi trosser den unorske ånd.
Og evig skal fedrenearven bli verget med spade i hånd.”

Var ikke dette noe som får hjertet til å svulme av stolthet og norskdom, så vet ikke vi. Det er nesten så vi får lyst til å si “amen”.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende